Diskuterer-framtida.jpg (1)
Grønn Forskning | 12.02.20

Grønn Forskning-konferansen 2020

Denne uka møttes hundre forskere, bønder, kjøpmenn, politikere, og offentlig ansatte på Stjørdal for å feire Grønn Forskning og diskutere fremtiden til midtnorsk matproduksjon. Det unisone svaret fra salen var et ønske om et felles veikart, hvor Grønn Forskning skal bidra til et klimapositivt jordbruk i regionen innen 2030.

Grønn Forskning har siden starten betydd mye for utviklingen i midtnorsk jordbruk, og tatt initiativ til en rekke forskning- og utviklingsprosjekter med nasjonal nytteverdi. Det er en viktig arena å ta vare på nå som norsk jordbruk står overfor store fremtidsendringer.

Forskning fremfor synsing

Samtidig som matproduksjonen må økes skal klimautslipp kuttes. Hvordan blir framtidas matproduksjon? Spørsmålet om et bærekraftig jordbruk rommer langt mer enn klimautfordringer - her skal både miljø, matsikkerhet, dyrevelferd, økonomi og distriktspolitikk balanseres.

Forskning må danne grunnlag for en kunnskapsbasert debatt, der jordbruket er en del av løsningen, og ikke bare anses som problemet. Her spiller Grønn Forskning en viktig rolle som pådriver for å identifisere kunnskapsmangel og problemstillinger, og fungerer som en viktig innspillarena til forskningen fra jordbruksnæringa.

  Vi har sterke kunnskapsmiljøer og hele næringskjeden fra hav til land i regionen. Grønn Forskning har tradisjon for å få frem nytenkende prosjekter og løfte problemstillinger på tvers av næringer. Nå er dette viktigere enn noen gang. Vi må samlet bidra til et klimapositivt jordbruk, og gjennom Grønn Forskning kan vi få til dette. Samarbeid gir større gjennomslagskraft i kampen om forskningsmidlene, og gi næringa den kunnskapsplattformen den mangler, sier prosjektleder Åslaug Hennissen, Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Store endringer rommer også muligheter, og den trauste norske bonden er en myte. Næringa er god på omstilling og effektivisering. Det er de mange prosjektene som har oppstått gjennom Grønn Forskning og framoverlente, samt nytenkende gårdsbruk levende eksempler på.

Over 60% av søknadene som har utspring i Grønn Forskning har blitt innvilget og realisert til konkrete prosjekter. Det innebærer nesten 200 millioner kroner i forskningsmidler til midtnorsk jordbruk.

 At vi greier å samle så mange ulike aktører vitner om at det fortsatt er et behov for Grønn Forskning. Med de utfordringene jordbruket nå står overfor er behovet trolig større enn noen gang. Kort oppsummert er bestillingen fra konferansen et ønske om å lage et felles veikart, hvor Grønn Forskning skal bidra til et klimapositivt jordbruk i regionen innen 2030, sier Jørn Magne Vaag, leder i Midtnorsk landbruksråd.  

Grønn Forskning-metoden

Grønn Forskning er en typisk «mellomromsaktør» som stimulerer til og koordinerer samarbeid på tvers av fagområder og næringsaktører. Enkelt sagt handler det om å få folk som vanligvis ikke treffes til å snakke sammen.

  Nøkkelen er dialog og tillit. Ved å koble erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap har Grønn Forskning har satt forskning på dagsorden i jordbruket, og omvendt - bidratt til å utvikle jordbruksforskninga, sier Hennissen.

Les også: Løfter nye problemstillinger og forskningsprosjekter fra jordbruket.