-Jeg skal innrømme at jeg hadde aldri trodd den dagen skulle komme at jeg skulle jobbe med Kjell Inge Røkke, sier Nina Jensen.
Hun er marinbiolog og administrerende direktør av REV Ocean, som er et forsknings- og ekspedisjonsskip finansiert av forretningsmannen Kjell Inge Røkke. Jensen er invitert til å holde et foredrag på konferansen ‘Hvordan bruker vi jorda?’ som et ledd i at blå og grønn næring forenes i klimautfordringene vi står overfor. Hun belyser at i jobben med å få norsk landbruk 100% klimanøytralt innen 2030 så må man ta utgangspunkt i havet.
Nina Jensen er CEO i REV Ocean og mener havet er det viktigste vi har.

- Det er ingen tvil om at havet er det absolutt viktigste vi har, sier hun.

-Alt liv på denne kloden oppsto i havet. Vi kravlet ut av havet, og vi skylder havet mye for vår eksistens på jorda. Havet gir oss 50% av oksygenet vi puster. Havet gir hundrevis av millioner av mennesker arbeid hver dag, sa hun under åpningsinnlegget på konferansen.

-I dag er havet verdens største søppelkasse. Havet blir surere, varmere og mindre produktivt. Rundt 90% av all sjøfugl har plast i magen, og kommersielle fiskebestander er overhøstet.

Plast er en stor trussel

Jensen forklarer at korallrev og andre habitat i havet forsvinner i rasende tempo, og dette i en tid hvor man stadig ser til havet for å mette en økende befolkning. Overalt hvor havet har blitt målt og studert, er det plast. Men, plasten er ikke bare et problem i havet.

-Plasten regner ned på oss når vi står i Arktis. Plasten fyller opp jordsmonnet vårt. Mikroplast er faktisk et større problem for jordsmonn enn for havmiljøet. Det truer matproduksjonen vår, sier hun.

Hun understreker at det må jobbes for at plasten må stoppes før den kommer i havet. Er den først kommet i havet er skaden gjort. Hun viser til at i dag ser mange til havet for å løse klimaproblemene. Som at mye av transporten til lands kan flyttes til sjøs med lavutslippsfartøy. At havet kan stå for bærekraftig og fornybar energiproduksjon. Og at man kan gå fra konsum av landbasert mat til havbasert mat, som for eksempel å restaurere sjøgress-bestander og tareskog. Man kan ta opp mat, men også råstoff til kosmetikk, medisin og biodrivstoff.

Med det nyeste og beste innen teknologi på REV Ocean, og også på Verdenshavets Hovedkontor, skal forskere og eksperter fortsette og studere havet og innhente kunnskap som kan få oss til å bedre forstå hvordan vi kan ta vare på havet.

-Her skal det syde av gründere, studenter, næringslivsaktører, og forskere, og vi skal kontinuerlig jobbe fram løsninger, fortsetter hun, og oppfordrer alle som vil bidra til å ta kontakt.

-Vi må samarbeide, sier hun.

 -Det er ingen enkeltaktører som kan løse det vi står ovenfor.

SINTEF og European Green Deal Call

Alexandra Bech Gjørv er konsernsjef i SINTEF

En aktør som satser på mer matforskning er SINTEF.

- Møtet mellom teknologi og samfunn er nøkkelen til økt bærekraft, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.

- Vi jobber med trønderske næringskjeder og kunnskapsbasert bio-økonomi. Vi må løfte blikket og se til EU, sier hun.

-EU skal bli klimanøytralt innen 2050, og det krever omstilling innen alle felt. Det er noe som heter European Green Deal Call; det lyses ut en milliard euro i året. SINTEF har sendt inn 51 søknader og jobber for å få aktører til å komme sammen på tvers av næringer og forskningsfelt, sier hun.

-Vi vil øke samhandling mellom grønn og blå sektor, og videreutvikle trøndersk næringsliv. Naturbaserte næringer skal styrkes, sier hun.

Hun viser også til at utvikling innen ny teknologi er viktig for bionæringene, og at det utvikles stadig en offensiv høydigital leverandørindustri for å få avanserte løsninger i forbindelse med matproduksjon. Samtidig belyser hun menneskenes rolle i dette og mener vi mangler møteplasser på tvers av næringer og felt innen mat, sier hun.

-Vi må være mer strukturerte og strategiske enn vi er i dag. Det er mennesker med sin kompetanse som skaper innovasjon og vekst. Vi må ha arenaer hvor vi kan møtes. Med nasjonale midler og EU-midler kan vi utvikle mye kompetanse som kan styrke næringskjeden, sier Gjørv.

Synliggjøring av bærekraftig matproduksjon

Jørn Magne Vaag, leder i Midt-Norsk Landbruksråd, minner oss på om hvor viktig det er å snakke om det vi gjør innen matproduksjon i Trøndelag, fra de store lakseoppdretterne, de mange bøndene som dyrker jorda og til de over 300 spesialitetsprodusentene, om de produserer gin, kombucha eller ost .

-I Trøndelag er matfatet viktigere enn oljefatet, påpeker han.
Jørn Magne Vaag oppfordrer aktører i Midt-Norge til å synliggjøre seg som bærekraftige matprodusenter

-Vi må gjøre oss attraktive som region, synliggjøre oss, og vise at flere aktører gjør en god jobb med å sette matregionen på kartet, sier Vaag.

Han viser til at det allerede er masse som skjer innen bærekraft i Midt-Norge, og at bærekraft er grunnfjellet til bondens tankesett. Han mener aktørene må dokumentere det de gjør, og formidle utover fylkesgrensene, hvor mye bra de allerede gjør.

-Er Norge klar over hva vi har å by på i Midt-Norge? Vi har et konkurransefortrinn her; vi har komplette verdikjeder innen både blå og grønn næring. Hvordan får vi synliggjort det vil allerede gjør? Det foregår veldig mye bra og det er allerede startet veldig mange gode prosjekt.

-Vi skal være ubeskjedne, og gå i front, ta initiativ. Vi har tradisjon for det i Midt-Norge, at vi er på og tør å være frampå, oppfordrer Vaag.

Hvordan bruker vi jorda? er en digital konferanse arrangert av Grønn Forskning, Namdal Regionråd og BGinn Blågrønt Innovasjonssenter ved Nord Universitet