Beskyttet Geografisk Betegnelse
Ytterst på Trøndelagskysten ligger øya Frøya, og her beiter en gammel vikingrase av sau som heter Gammalnorsk sau. I vikingtiden var det denne typen sau som ble holdt, og det var den dominerende sauerasen I Norge fram til slutten av 1800-tallet. Sauen har tilpasset seg landskapet den historisk har levd i og mange av egenskapene til rasen er knyttet til det å klare seg selv. Men da det på begynnelsen av 1900-tallet ble avlet fram større sauer som produserte mer ull og kjøtt, måtte det redningsaksjoner til både på 1950-tallet og i 80-årene for at denne spesielle sauerasen skulle overleve.
Beskyttet geografisk betegnelse for Gammelnorsk sau gis til sau som beiter ute hele året på kystlynghei. Den spiser lyng og røsslyng, gress og einer, og tang og tare nede ved sjøen. Kystlynghei er en særegen landskapstype langs den ytre kyststripen på norskekysten. Kystlyngheiplanter er vintergrønn, og har fortsatt fin næringsverdi om vinteren. Plantene stikker opp av snøen og er tilgjengelig for dyrene. Så langt ute ved havet er det mildt klima om vinteren; og kommer det snø så ligger den ikke lenge før den smelter eller regner bort. Gammalnorsk sau kan, som ett av få husdyr, grave i snøen og finne tak i planter som ligger under snøen. Sauen er liten og lett, sprek og robust og er godt tilpasset de harde kårene og naturforholdene på kysten. Den har enkle lamminger, sterkt flokkinstinkt, motstandskraft mot sykdom, evne til å bygge opp fettreserver, de feller ulla selv, de har godt morsinstinkt og er svært nøysomme. Villsau er et svært viktig beitedyr for bevaring av kystlynghei, siden det er en truet naturtype.
Kjøttet har en dyp rød farge og har urtekrydret viltsmak. Kjøttet har god marmorering og en unik fettsyresammensetning.
Rasen gir relativt små slakt sammenlignet med mange nyere saueraser, men de gir kjøtt av høy kvalitet og med en unik smak.
Villsauen er den opprinnelige norske sauen som har endret seg lite siden jernalderen, og den kan bli opp til 20 år gammel.
På Hurran Gård på Frøya er de fjerde generasjon som driver med kystvillsau av denne rasen. De har 260 dyr som går ute hele året, og når dyrene skal slaktes bringes de rolig fram på tunet. Alt av dyret blir tatt vare på og brukt, og her selges kjøtt og skinn, isterhinne og leverpostei av kystvillsau.
Dekker du bordet til fest og serverer fjellmandel, festsodd, skjørost,
skjenning, økologisk tjukkmjølk badsturøkt kjøtt på namdalsk vis og villsau fra norskekysten da
gir du gjestene en ekte trøndersk matopplevelse de ikke kommer til å
glemme.