Mat Og Helsefaglærerne Snåsa Syster
Samisk | 07.11.23

Inspirasjon til den viktige jobben mat- og helsefaglærere gjør gjennom det samiske skolematprosjektet SYSTER

Mat- og helsefaglærere samles til workshop i Snåsa for å få økt kunnskap om samisk mat. Interreg-prosjektet med samarbeid med kommuner på svensk side lufter spørsmålet: Når får vi det (samiske) skolemåltidet?

Et pent knippe mat- og helsefaglærere har samlet seg på Saemien Sijte i Snåsa. De kommer fra Snåsa skole, Åarjel-Saemiej Skuvle sørsamisk barneskole, Snåsa Montessoriskole, Røyrvik skole og Røyrvik barnehage.

Erfaringsmessig vet de at det å undervise i mat og helse, som er et så viktig tema for barn og unge, gjerne blir nedprioritert blant andre fag i skolen. Prosjektleder er sørsamisk reindriftsutøver og samisk mat- og kulturformidler Ann Sparrock og prosjektmedarbeider Malin Andersson, begge ansatt ved Torsta AB i Østersund. Torsta AB er et kunnskapssentrum for de grønne næringene, med utdanning som Torsta Naturbruksgymnas og kurs for både unge og voksne. De jobber med næringsutvikling og andre prosjekter i distriktene i Sverige.

SYSTER-prosjektet medfinansieres av Interreg Sverige-Norge og de tre andre prosjektlederne er Kjersti Monsen fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke, Beate Sørlie Ålmo fra Statsforvalteren i Trøndelag avdeling oppvekst og Liv Gystad også fra Statsforvalteren, avdeling landbruk.

Ønsker fra mat- og helsefaglærerne

Det er sol og fint vær ute, og mat- og helsefaglærerne setter seg i grupper for å jobbe med spørsmålet: Hva ønsker de seg?

Mat- og helsefaglærerne deler hva de ønsker seg til undervisningen under workshoppen på SYSTER-prosjektet

Dette er ønskene som kommer opp på lapper på tavla:

-tid til planlegging
-nok plass til å gjøre arbeidet fysisk
-høste mat i naturen
-frokost-tilbud
-flerkulturell mat
-tid til å lage mat fra bunn
-tid til samarbeid
-nytt skolekjøkken på Snåsa skole
-mer tid/ressurser
-mer samarbeid mellom mat/helse og skolemat på tvers av trinn og kultur
-innkjøpsavtale? Lokal mat/innhøsting

Lappene på tavla er ønsker for hva mat- og helsefaglærerne kunne tenkt seg til undervisningen.

De ønsker seg mer tid til å planlegge og undervise dette viktige faget til barn og unge i skolen. De vil gjerne jobbe med lokal mat, sanke fra naturen og lage mat fra bunnen. Og så vil de ha bedre utstyr på kjøkkenet. Flere i forsamlingen forteller at de jobber fra gamle og slitte kjøkken, som gjerne kunne ha blitt forbedret og modernisert.

Gode eksempel som pilotskoler, vise veien videre

Skolen er en viktig plass, noe alle skal gjennom. Det er her man kommer inn som liten og skal lære og utfolde seg før man går videre i livet. Her blir man innført i grunnpilarer som folkehelse og livsmestring, om mat som næring og også det sosiale rundt måltidet.

- Når man leser emneplanene for mat- og helsefag kan man bli litt arg. Det blir jo nedprioritert. Det er så viktig å få et bærekraftig samfunn. Du kan ikke ta bort mat, det er så essensielt. Det er på tide å ta mer plass, sier prosjektleder Malin Andersson.

Prosjektleder Ann Sparrock og prosjektmedarbeider Malin Andersson, begge fra svensk side av samarbeidet.

Hun forteller at de vil jobbe med skolene som er med i dette prosjektet som pilotskoler, som fyrtårn som kan vise veien videre for hvordan det kan gjøres på andre skoler, både i Norge og Sverige. Det skal blant annet lages en verktøykasse for mat- og helsefaglærere, og det vil bygges nettverk og skapes møteplasser.

SYSTER-prosjektet gjennomføres i Trøndelag i første fase i samiske forvaltningskommuner. Det har vært workshop på Røros, der var to svenske skoler med; Funäsdalens skola og Södra skolan i Sveg, i tillegg til Røros barne- og ungdomsskole. Det var med samme type undervisning og en praktisk del med matlaging og besøk hos bedriftene Rørosmeieriet og Rørosrein.

Det svenske skolemåltidet og Trøndersk Matmanifest i skjønn forening?

I Sverige har man varmt skolemåltid for alle elever, men det er to ulike økonomiske strukturer mellom undervisningen i skolen, og kjøkkenet. Svenskene ønsker seg mer samarbeid, sånn at lærerne kan være med i planleggingen av mat, råvarer og menyer opp mot undervisningen.

I Norge har man ikke varm skolematordning, men man har derimot mer samisk mat i skolen.

- I Trøndelag har vi Matmanifestet, og når skolene signerer det forplikter de seg faktisk til å jobbe med råvarene i Trøndelag, og også matkultur og identitet, måltidsglede, mangfold, særpreg og det å jobbe helhetlig med matsystem, sier Beate Sørlie Ålmo, prosjektmedarbeider i SYSTER og seniorrådgiver ved avdeling oppvekst hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Første workshop i prosjektet holdes på Saemien Sijte, sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa

Matmanifest har de ikke i Sverige, men kanskje de hadde behøvd det?

Det de har i Sverige derimot, er at barn og ungdom i skolen samles rundt det daglige skolemåltidet. Selv om de ikke ønsker å spise, sitter de sammen.

- Det gjør noe med samhørigheten, sier Andersson.

- Råvarekostnadene har steget med 13% i Sverige, og matkonsumet på skolene har gått opp. På grunn av høyere renter har folk dårlig råd. De spiser seg ikke mett hjemme, så flere elever spiser mer på skolen, sier hun.

SYSTER-prosjektet ønsker å belyse tema om folkehelse, bærekraft og livsmestring

Møterommet på Saemien Sijte brukes til første teoretiske fase av workshoppen

Den første delen av workshoppen er teoretisk, og det diskuteres en rekke tema og mål for prosjektet.

Ved å legge mer lokalmat på den offentlige tallerkenen øker man lokal verdiskaping, og man kan undervise i lokal bærekraft i skolen. Ved å bruke måltidet aktivt i pedagogisk opplegg i skolen får barna økt kunnskap om lokalprodusert mat, noe som gir økt engasjement og stolthet. Opp vokser en generasjon som gjør smarte matvalg og blir bevisste forbrukere.

Et måltid er mer enn mat, og mat er mer enn næring. Det å oppleve et måltid sammen handler om energi, helse og trivsel, ikke minst sosialt samvær og fellesskap. Det å lære om lokale og samiske matkulturer og tradisjoner kan skape økt tilknytning og identitet til der man hører hjemme. Det å vokse opp og kjenne til råvarer og ressurser vil kunne føre til et ønske om å ta vare på og forvalte dem på en god måte. Matglede og stolthet skapes gjennom å få lære praktisk på kjøkkenet og spise sammen etterpå.

Foran fra venstre: Monica Øien fra Snåsa Montessoriskole, Anita Åsvold fra Snåsa Montessoriskole, Olaug Merete Steinkjer fra Åarjel-Saemiej Skuvle sørsamisk barneskole, Mona Heimveg fra Snåsa skole, Anita Rygvold fra Snåsa Montessoriskole, Inger Anne Jåma fra samisk avdeling på barnehagen på Røyrvik. Bakre rekke: Malin Andersson, Ann Sparrock, Lisbeth Brønstad fra Snåsa skole, Ida Loise Meland Skarstein fra Røyrvik og Beate Sørlie Ålmo fra Statsforvalteren, avdeling oppvekst.

SYSTER er et prosjekt som i første fase holdes i samiske forvaltningskommuner, og når lærerne skal undervise om sørsamisk mat må de ha lært noe selv først. Ann Sparrock forteller om de samiske områdene. Innenfor Saepmie er det ni områder, med hver sine distinkte samiske språk, mattradisjoner og kulturuttrykk. Trøndelag befinner seg i sørsamisk område, som uavhengig av riksgrensen strekker seg inn i Sverige.

Ann Sparrock presenterer aspekter ved samisk kultur, her de ulike kulturene og områdene innenfor Saepmie; samisk område.

Hun forteller om de åtte årstider, og at samer gjerne kalles De Åtte Årstiders Folk, på grunn av måten de deler inn året etter reindriften. Vår, vårsommer, sommer, sensommer, høst, høstvinter, vinter, vårvinteren. Hun forteller om de samiske råvarene, om reinsdyr, fisk, fugl, bær og urter.

- Selv om vi har de samme råvarene å ta hensyn til, så går det ikke an å si at samisk mat er én ting. Det endrer seg fra område til område, og også fra familie til familie, sier Sparrock.

Hun viser fram bilder fra den sørsamiske reindriften, av snødekte fjell, av reinsdyr på beite, kalving og samling av dyr til slakt. Hun forteller om bærekraft i den samiske kulturen, og hvordan man tar vare på alt av råvarer.

- I samisk kultur bruker vi hele reinsdyret. Tunge, hjerte, lever, blod. Om sommeren spiser vi ørret, som vi fisker i vatnene oppe på fjellet når reinsdyrene er der og beiter, forteller hun.

Ann Sparrock (til venstre) underviser i baking og steking av Laejpieh, sørsamisk brød.

- I vår kultur har vi en kunnskapsoverføring fra gammel til ung, som handler om å ta vare på alt. Det finnes mange metoder for å ta vare på mat; salting, kaldtørking, fermentering, tørking. Man lærer å bruke bein fra reinsdyr til sløyd, og skinn til klær, sier Sparrock.

Mat- og helsefaglærerne får den unike muligheten av å lære direkte fra en samisk kulturformidler. Og de skal inn på kjøkkenet med Ann Sparrock, og lære om hvordan man bruker disse eksklusive råvarene. Fram med panner og kokekar, takker, gryter, sleiver og fjøler.

Gruppen dro på studietur til en lokalmatbedrift i Snåsa. Ann Sparrock tok med handlelisten sin til Arv Lokalmat i Snåsa, der hun kunne velge og vrake i lokale og sørsamiske råvarer. Kokekjøtt av rein fra Li-Vilt, Ørret fra Snåsvatnet fra Holum Fisk, tunge av reinsdyr, reinsdyrfarse, egg fra Snåsa, mel fra korn dyrket i Trøndelag.

Reinsdyrtunge er en av råvarene det blir jobbet med når workshoppen går i gang på kjøkkenet

Hun har tatt med seg souvas; saltet og kaldrøkt reinkjøtt fra Jillie Ren & Vilt fra Ljusnedal i Sverige.

Lærerne blir som elever, og elter laejpieh-deig og steker på takke, de koker kraft på ørret og plukker fisken av beina av og lager suppe. Det kokes reinsdyrtunge og det stekes kjøttbullar.

Lisbeth Brønstad steker kjøttboller på kjøkkenet

Det lyser i rødt av friske tyttebær som røres og av reindsyrblod-pannekakerøre. Pannekakene blir lilla når de stekes.

Ida Loise Meland Skarstein lager pannekakerøre med reinsdyrblod

Ann Sparrock viser hvordan man lager mønster i laejpieh-brødet når det stekes på takke. Det lages reinskjøttsuppe med melboller ('klimp' på svensk), og i god svensk skolemåltidstradisjon lages det også spaghetti med ‘kjöttfärssås.’

Bordet dekkes og gjester kommer til lunsj, og praten går om de ulike smakene.

Læring og inspirasjon

Ida Loise Meland Skarstein er lærer i Røyrvik, og har satt stor pris på dagen med inspirasjon og matlaging sammen med Ann Sparrock.

- På Røyrvik skole er vi ikke nok folk, så man må være ‘potet’ uansett, sier hun og smiler.

- Jeg begynte som mat- og helsefaglærer i høst, og jeg har aldri jobbet det faget før. Jeg synes det er veldig inspirerende å være her. Oppe hos oss er vi veldig engasjerte i å få fram det samiske. Vi har samisk avdeling på barnehagen, og vi har flere samiske elever. Jeg er jo fra Trondheim, så dette er nytt for meg - lokalmat her er noe helt annet her enn i Trondheim. Det å få fram mangfoldet i den samiske kulturen og å lage mat på lokale råvarer er spennende, sier hun.

Hun har stått og stekt blodpannekaker og setter stor pris på å få prøve ting i praksis.

Ida Loise Meland Skarstein steker blodpannekaker

- Det er jo vanskelig å sette i gang elever når man ikke har prøvd noe selv. Her får vi laget de ulike rettene. Det har vært veldig artig å jobbe med Ann Sparrock, hun er lett å spørre og prate med, og er en inspirasjon. Nå blir det rett hjem til Røyrvik og sette over grytene på skolekjøkkenet, sier hun og smiler.

Aktuelt