GRØT

Den eldste varmretten

Grøt er den eldste varmretten vi kjenner til. Fra vikingtiden hørte vi om grøtorgier når vikingene gjorde strandhugg.

Trolig var grøten laget av bygg eller havre og vann. Rømmegrøt var det neppe. Ordet rømme er kjent fra middelalderen, men ikke i sammenheng med grøt, så rømmegrøten er nok av nyere dato.
De gamle matlistene fra Trøndelag viser at vassgrauten har vært daglig kost. At grøten kunne være i groveste laget, forteller Aasmund Olavsson Vinje om i "Ferdaminne frå sumaren 1860". Han er på vandring langs Orkla nordover fra Rennebu, og tar inn på gjestegivergarden Grut, der han får servert "dugurdsgrauten":
"Det var havregraut av det rette slaget, det. Saaderne stod med piggar nett som busti paa ein griserygg, og svart var han som oksegraut. Eg fekk god mjølk og aat og aat, og det skura ned gjenom halsen, liksom naar grantoppen vert slipa og dregen ned igjenom omspipa. Det var som det skalv i meg av all denne sæle njotingi med kvar biten. Men daa eg bar til aa metna, tenkte eg paa aa gjeve ut ei lærebok i etarvitenskap (gastronomi), der grauten paa Grut skule vera fyrste kapitelet. Storetarar skulde kjenna for ei sæle der er, naar det soleis skrapar og riflar ned igjenom og riv med seg gamle matsynder; men fyrst maatte dei liksom eg vera trøytte og skrubbsvoltne og som ein lutefisk utbløytte av sveitting og lauging.
Men alt som eg metna, slokna eldhugen for grauten og læreboki; og lat det svarte eg saag ikring av fat og spon (skje) og bord og benk og golv, alt dette gjorde at eg berre reiv av meg den verste svolten og ikkje vilde skriva ei lærebok enn desse ord."

Undervisningsopplegg

Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i grøt. Elevene skal lage ulike grøter, smake og beskrive.

Kompetansemål etter 4.trinn

følge prinsipper for god hygiene i forbindelse med matlaging
bruke redskaper, rom- og vektmål og enkle teknikker i forbindelse med matlaging
kjenne igjen smaker i mat og undre seg over hvorfor smak er noe vi opplever ulikt
utnytte lokale matvarer i matlaging og presentere leddene i produksjonskjeden fra råvare til måltid
lage enkle måltider og bidra til å skape en trivelig ramme rundt måltider sammen med andre
samtale om måltidsskikker fra norsk og samisk kultur og fra andre kulturer, og om verdien av å spise sammen med andre

Kompetansemål etter 7.trinn

bruke redskaper, grunnleggende teknikker og matlagingsmetoder til å lage trygg og bærekraftig mat som gir grunnlag for god helse
bruke sansene til å utforske og vurdere matens smak og tekstur og til å utforske anretning av mat
kjenne igjen og gjøre rede for grunnsmaker i matvarer og fortelle om og diskutere hvordan smak kan påvirke matpreferanser og matvalg
utforske og presentere tradisjonelle norske og samiske metoder for å konservere mat og fortelle om råvarene som blir konservert
lage måltider fra ulike kulturer og fortelle om og utforske hvordan sosialt fellesskap og samhandling kan være med på å styrke god helse

Kompetansemål etter 10.trinn

planlegge og bruke egnede redskaper, teknikker og matlagingsmetoder til å lage trygg og bærekraftig mat som gir grunnlag for god helse
bruke sansene til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smaker i matlagingen og forbedre oppskrifter, menyer og anretning av mat
lage mat fra norsk og samisk kultur og fra andre kulturer og sammenligne og utforske råvarer og matlagingsmetoder som brukes i ulike matkulturer
vise gjennom matlaging og måltider hvordan identitet og fellesskap blir formidlet i ulike kulturer

Oppskifter

Undervisningsopplegg

Med utgangspunkt i oppskriftene over skal elevene lage ulike typer grøt.

Her må læreren ta et valg ut i fra alder på elevene. I utgangspunktet lager hver gruppe hver sin grøt.

Måltidet spises felles der de ulike typene grøt smakes på. Elevene må utfordres til å beskrive smak.

Spørsmål til samtale under måltidet

- Hva som gjør at dette er tradisjonsmat?

- Hva smaker de ulike grøtene?

- Er det forskjell på konsistens?

- Hvordan kan vi sette grøt i en historisk sammenheng?