DEN NORSKE KLIMAKUA

Kompetansemål etter 4. trinn

  • følge prinsipper for god hygiene i forbindelse med matlaging
  • bruke redskaper, rom- og vektmål og enkle teknikker i forbindelse med matlaging
  • utnytte lokale matvarer i matlaging og presentere leddene i produksjonskjeden fra råvare til måltid
  • lage enkle måltider og bidra til å skape en trivelig ramme rundt måltider sammen med andre
  • samtale om måltidsskikker fra norsk og samisk kultur og fra andre kulturer, og om verdien av å spise sammen med andre
  • samtale om hvordan skolemåltidet kan bidra til en god skolehverdag

Kompetansemål etter 7. trinn

  • bruke redskaper, grunnleggende teknikker og matlagingsmetoder til å lage trygg og bærekraftig mat som gir grunnlag for god helse
  • bruke oppskrifter i matlaging og regne ut og vurdere mengden i porsjonene både med og uten bruk av digitale ressurser
  • bruke matmerking og kostmodeller til å sette sammen et sunt, variert og bærekraftig kosthold og reflektere over valgene sine
  • utforske og presentere tradisjonelle norske og samiske metoder for å konservere mat og fortelle om råvarene som blir konservert
  • lage måltider fra ulike kulturer og fortelle om og utforske hvordan sosialt fellesskap og samhandling kan være med på å styrk

Kompetansemål etter 10. trinn

  • planlegge og bruke egnede redskaper, teknikker og matlagingsmetoder til å lage trygg og bærekraftig mat som gir grunnlag for god helse
  • kritisk vurdere informasjon om matproduksjon og drøfte hvordan forbrukermakt kan påvirke lokal og global matproduksjon
  • utforske klimaavtrykket til matvarer og gjøre rede for hvordan matvalg og matforbruk kan påvirke miljøet, klimaet og matsikkerheten
  • lage mat fra norsk og samisk kultur og fra andre kulturer og sammenligne og utforske råvarer og matlagingsmetoder som brukes i ulike matkulturer
  • vise gjennom matlaging og måltider hvordan identitet og fellesskap blir formidlet i ulike kulturer

2/3 av jordbruksarealet i Norge kan ikke brukes til mye annet enn å dyrke gress. Og gress kan bli mat dersom drøvtyggere får spise det. Hvis Norge skal bidra til verdens mat, er det kanskje en fornuftig måte å bruke gresset på.

Beiting påvirker naturlandskapet vårt, uten beiting fra dyr vil Norge gro igjen.

Antibiotika

Da er det denne typen statistikk hyggelig lesning. Norske husdyrprodusenter bruker under 20 prosent av det EU bruker pr produsert kg kjøtt.  
Norsk landbruk bruker kun antibiotika behandlende og kan bare skrives ut av veterinær. Brukes heller ikke forebyggende slik som i de fleste andre land. Dette faktumet må vi bli enda flinkere til å kommunisere overfor forbrukerne. Et landbruk i Norge er litt dyrere enn i de fleste andre land. Vi vet det er mange årsaker til det, men samtidig får forbrukerne langt tryggere mat – og det er det kanskje verdt å betale for.    

 

Dyrehelse

Det er strengt regelverk for dyrevelferd i Norge. 
ALLE dyr skal bedøves før avlivning. Det er også egen dyrevernansvarlig på hvert eneste slakteri som er personlig ansvarlig for å melde når hun/han ser noe som ikke er bra. Denne personen er håndplukket og sertifisert for å gjøre denne jobben. I tillegg er Mattilsynet tilstede i alle slakteri. I tillegg får bøndene redusert pris på dårlig dyrevelferd.

Gode og strenge gårdsrutiner, samhandling med myndigheter og veterinærer som følger godt opp – alt dette fører til at Norge har blant de friskeste dyra i verden. Og friske dyr gir god dyrevelferd og trygg mat. Norge har også verdens beste huder, dette pga god dyrevelferd og at det ikke er tillatt med piggtråd som dyrene river seg opp på.
I Norge brukes det minimalt med antibiotika til husdyr. Det gis kun antibiotika hvis dyret trenger det pga sykdom, aldri forebyggende. 
Dette er svært ulikt mange andre land, der antibiotika brukes som føre var-medisin. 
Dermed har vi også svært lite problem med antibiotika-resistens. 


Kortreist mat

Kortreist mat minker transport og utslipp. Man minsker også den biologiske forurensningen i forhold til transport av import, som for eksempel iberiasneglen.

 

Kua gir oss

Melkeprodukter (ost, is, yoghurt, sjokolade, smør, desserter)
Kjøtt
Sminke
Gelatin ( godteri, legemiddelkapsler, blodplasmaerstatninger, til klarning av vin, øl, eplejuice)
Proteinpulver
Bilseter 
Skinnvesker
Skinnklær og sko
Dyremat
Beite (kulturlandskap)
Biobrensel (kjøretøy, oppvarming)

 

Utarbeidet av Nortura


OPPLYSNINGSKONTORET FOR MEIERIPRODUKTER
E- forelesninger

Jobbe med oss?