Snadderkongen Magne Hoem. Foto Nils Heldal

Blåskjelleventyret på Fosen

På 1970-tallet fikk Trondheims-gutten Magne Hoem en knakende god idé.

Eller et merkelig innfall, mente noen.

Kall det hva du vil - det ble starten på et trøndersk sjømateventyr.

En kort ferjetur over Trondheimsfjorden ligger Fosenhalvøya.

Naturlig avgrenset av Trondheimsfjorden, Frohavet og Namsfjorden i nord. Med korte avstander mellom fjell, daler, vidder, skjærgård og hav.

Et Norge i miniatyr.

Her ligger også selve hjertet i norsk blåskjellproduksjon.

To skjellprodusenter på Fosen forsyner i dag hele det norske markedet med ferske blåskjell.

I Europa spises det langt mer blåskjell enn i Norge, men stadig flere får øynene opp for skjell også her.

Skal vi brødfø verdens voksende befolkning i framtida må vi hente langt mer av maten vi spiser fra havet.

Og vi må høste lengre ned i næringskjeden – det vil si spise mer alger og skalldyr.

Vi må se til Fosen.

Det var her i Rissastrømmen eventyret startet for nesten 40 år siden.

Før krigen var denne forbindelsen mellom brakkvannsjøen Botn og Trondheimsfjorden en kilde til storvokste agnskjell for line- og sjarkfiskerne.

Da skjellskrapingen tok slutt ble bunnen raskt overgrodd med blåskjell. Slik så det ut helt til bygutten Magne Hoem kom til bygda.

Han øynet muligheter der andre så agn.

Portrett Magne Hoem

I 1975 hadde den gang attenårige Hoem vært på kanotur med noen venner, kommet over blåskjell og lagt dem i gryta.

Det falt så til de grader i smak, at han fem år senere etablerte selskapet Snadder & Snaskum.

"Blåskjell var langt fra vanlig kost i Rissa på den tida, og lokale forståsegpåere mente jeg var sprø, som tenkte å leve av salg av "agn" som menneskeføde."

Magne Hoem

Båt som henter opp blåskjell i garn. Stor fangst.

Med iherdig innsats og kreativt utstyr tok bedriften opp tre tonn blåskjell fra bunnkulturer i Rissastrømmen det første driftsåret.

Skjellene ble høstet med en egendesignet skjellgaffel som var sveiset sammen av flere møkkagreip.

Deretter ble fangsten ble ført i land ved hjelp av en taubane med håndsveiv, og vasket og spylt i en sementblandemaskin før de ble sendt ut i markedet med Snadderbilen.

Foto Nils Heldal. Fabrikken i vinterlandskap.

Det skulle vise seg å bli starten på et langt eventyr.

Men Hoem var langt fra den eneste som satset på blåskjell. 

Stor blåskjellfangst i en liten trebåt.

Med en lang kystlinje, gode lokaliteter og god vannkvalitet har Norge naturgitte forutsetninger for skjellproduksjon.

På det glade 80-tallet var den rådende oppfatningen at envher kunne kaste noe tauverk i sjøen for så å høste spiseklare skjell et par år etter.

Men blåskjelldyrking var langt mer krevende enn det mange trodde.

Rundt årtusenskiftet skulle næringa profesjonaliseres. Og investorer gikk inn med fornyet tro på at blåskjell skulle bli den nye laksenæringa.

Men fortsatt var det få som greide å få lønnsomhet i driften. Teknologiske problemer, svak kompetanse, giftalgeoppblomstringer og ærfugl som beitet ned anleggene.

Utfordringene var mange.

Anlegget Åfjordskjell

Åfjordskjell var en av de mange aktørene som gikk konkurs tidlig på 2000-tallet, etter 20 års drift.

 

Eiendomsinvestoren Ivar Koteng hadde likevel tro på bransjen, og kjøpte opp tre av skjellbedriftene i hjemkommunen.

Det ble utgangspunktet for det som i dag er Norgeskjell, landets største blåskjellprodusent.

Portrett av Ole Andre Nilsen og Georg Ulvestad

Daglig leder ved Norgeskjell, Ole Andre Nilsen, og fabrikksjef i Åfjord, Georg Ulvestad, er begge relativt ferske i skjellbransjen og har ikke vært med på alle opp- og nedturene i næringa.

De har likevel har klare ambisjoner for framtida.

 

Per i dag har vi 40 anlegg i sjøen fra Åfjord til Helgelandsskysten, og vi jobber kontinuerlig med å finne nye, egnede plasser. I år investerer vi for drøye 20 millioner, med et mål om å femdoble produksjonen om fem år.

For næringa har lært av sine feil, og langsiktig tenking er nøkkelen, mener Nilsen.

Selv om de er få, er aktørene på Fosen profesjonelle.

Fra skjellene settes ut i sjøen tar det 2-3 år før de er høsteklare.

Med anlegg flere steder langs kysten er leveransene sikret, selv om vær eller algeoppblomstringer forhindrer høsting et sted.

Tilsammen produserer de omlag 1200 tonn blåskjell i året. 

 

Hånd som holder en klynge med små blåskjell

Blåskjell gyter på vårparten, og slipper egg og melke fritt ut i vannet. Et enkelt hunnskjell kan slippe 10 millioner egg.

Blåskjellarvene svømmer fritt i vannmassene en tid, før de fester seg på et passende underlag.

 

Portrettbilde

I blåskjelloppdrett benyttes hengekultur: skjellene dyrkes på veksttauene som er festet i en horisontal bæreline som holdes flytende av blåser i overflata.

For å ha kontroll på mengden skjell høstes og sorteres yngelen etter et år, før de restrømpes og settes ut i igjen.

Hengende klynger med blåskjell

Her lever de av å filtrere mikroskopiske planktonalger fra sjøvannet. Produksjonen innebærer ingen form for fôring, gjødsling eller medisinering.

Nærbilde av blåskjell

Blåskjell er verdens mest bærekraftige form for matproduksjon. Naturen tar seg av foringen, vår jobb er å arrangere gode vokseplasser.

Magne Hoem

Portrett av Hoem

Hoem høster fortsatt skjell i strømmen, men brorparten dyrkes nå i hengekultur.

Etter høsting skal skjellene vaskes, sorteres, kontrolleres og pakkes – før de sendes ut i markedet samme dag.

Vi har ikke noen målsetting å bli størst mulig, men best mulig - hver dag, hele året. Og vi skal fortsette å levere kvalitetsskjell til kundene.

 

Akkurat det har vist seg å være en særdeles god strategi.

Mann står med blåskjell fra Snadder & Snaskum

I tillegg til å inneha titlene Norges beste blåskjell og landets eldste blåskjelleverandør, er Snadder & Snaskum den aktøren i Norge som har drevet stabilt og med lønnsomhet over tid.

Blåskjell pakket inn i nett, klare for salg

Det finnes fortsatt dem som mener at blåskjell er best egnet som agn, andre frykter skjellforgiftning.  

Blåskjell er god og trygg mat, understreker både Nilsen og Hoem.

Når blåskjellvarselet advarer mot å spise skjell på grunn av giftalger så er det rettet mot folk som plukker skjell til eget bruk. Kommersielle produsenter følger et helt annet kontrollregime.

Skjell som omsettes i butikk analyseres grundig for algegifter og bakterier.

Nærbilde av blåskjell

Kort oppsummert er det bare gode grunner til å spise blåskjell:

Det er sunt, med en gunstig ernæringsmessig sammensetning, produksjonen er økologisk og bærekraftig.

Ikke minst er blåskjell utrolig lettvint.

Middagen er ferdig på et kvarter, og kan varieres i det uendelige.

... og det er en misforståelse at du må ha hvitvin når du skal tilberede blåskjell.

Fabrikksjefen, som hvert år serverer blåskjellsuppe og pizza på Trøndersk Matfestival, har som prinsipp å ikke bruke alkohol når han tilbereder blåskjell. 

Hvitvin er kun en av mange smaksforsterkere, og eplejuice gjør samme susen.

Ulvestads tips er å frese grønnsaker som for eksempel løk, chili og fennikel i smør. Tilsett eplejuice og en dæsj fløte før du har i skjellene.

Når skjellene åpner seg får også du en fantastisk god kraft.

 

Blåskjell kan fint spises på en vanlig hverdag!

 

Blåskjellpizza serveres på Matfestivalen

Lyst til å prøve blåskjell?

Du treffer både Snadder & Snaskum og Norgeskjell på Trøndersk Matfestival.